En komposittfylling fungerer best ved reparasjon av små hull. En fordel er at materialet ser naturlig ut og at det kan limes til den gjenværende del av tannen.

Kompositt består først og fremst av en plast som er fyllt med en såkalt filler. Plasten er lettflytende og filleren består ofte av mikroskopiske små, harde glass- eller kvartskorn.

Fordeler og ulemper
Fordelen med kompositt er at fyllingen, i motsetning til amalgam, limer seg fast til tannen. Det betyr at vi vanligvis ikke trenger å bore bort så mye av tannen som når man lager en amalgamfylling. Kompositt kan også lages svært naturtro. Om hullet er lite blir holdbarheten som oftest lang.

Visse stoffer i kompositt kan være allergifremkallende, fremfor alt før fyllingen har stivnet. Snakk med oss om du har allergier!

Komposittfyllinger er også noe mindre egnet ved store belastninger og kan akkurat som andre konstruksjoner i munnen trekke til seg plakk (bakteriebelegg). Kompositter misfarges ofte med tiden, spesielt om du røyker, men de kan som oftest repareres uten at det er nødvendig å fjerne hele fyllingen.

Hvordan fremstilles fyllingen?
Før kompositten har herdet er den formbar. Kompositt krymper litt når det herder. Det spiller ikke så stor rolle om hullet er lite, men om hullet er stort kan spenninger oppstå mellom fyllingen og tannen. Om fyllingen slipper på et sted kan det dannes karies. Det kan også oppstå lekkasje som fører til at pulpa inne i tannen skades. Store hull repareres bedre med et innlegg eller en krone. Nyere undersøkelser peker i retning av bedre holdbarhet på store plastfyllinger enn tidligere antatt.