Problemene med helproteser kan være av varierende art. Det vanligste er at de sitter dårlig, spesielt i underkjeven. Dette er avhengig av kjevens form og utseende, men også av tannlegens evne til å lage best mulig proteser. Hos noen kan underlaget være svært lite egnet og hvis bittforholdene i tillegg er ugunstige, kan det være ”umulig” å få protesene til å sitte godt. De fleste mennesker har en meget god tilpassningsevne og vil etter hvert få sine proteser til å fungere. Underlaget vil også endres noe med årene slik at protesen vil sitte dårligere. Det er da mulig å fore protesen slik at den tilpasses de endrede forholdene. I mange tilfeller vil en ny protese være å foretrekke. Den generelle helsetilstand vil også være av betydning for evnen til å fungere med proteser. En god spyttsekresjon er med på å binde protesen til underlaget, mens munntørrhet kan forverre situasjonen. Hvis en protese som har sittet godt og fungert godt lenge, plutselig blir vanskelig å få på plass, bør du ta kontakt med oss snarest. Man bør heller ikke gå lenger enn 1-2 uker med sår i munnen. Som regel skyldes såret et gnag fra protesen som forsvinner når protesen justeres, men et sår som ikke vil gro i løpet av kort tid bør også undersøkes nærmere av oss. Noe sårdannelse forekommer vanligvis de første ukene etter at nye proteser er satt inn, disse sårene forsvinner når tannlegen fjerner trykkstedene.

Soppdannelser i bl.a ganen, er en forholdsvis hyppig komplikasjon til helproteser. Denne kan behandles ved grundig rengjøring av protesen og ved bruk av sopphemmende salve eller tabletter. Behandlingen kan ta uker til måneder. Ofte merker man ikke soppen selv, man bør derfor gå til tannlegen for kontroll av sine proteser f. eks. hvert tredje år. Soppinfeksjoner kan ha noe ulikt utseende, men ofte er slimhinnen rød og ilter i stedet for stram og blekrosa. Tannlegen tar av og til et utstryk med en bomullspinne, som sendes til et laboratorium, for å få en sikker diagnose.

Hyppige soppinfeksjoner bør tas alvorlig og man må lete etter en underliggende sykdom. Dette gjøres i samarbeid med lege, som vil forordne blodprøver der vitaminer og mineraler sjekkes (blant annet jern, vitamin B 12, proteiner i blodet og kalsium) samt undersøke den generelle helsetilstand. Kroniske sår i munnvinkelen kan skyldes at protesene er gamle og har sunket slik at bittet har blitt for lavt. Spytt siver da ut i munnvinkelen og hindrer såret i å tørke inn. Sårene kan også infiseres av sopp, og må behandles deretter. I slike tilfeller er nye proteser aktuelt der bittet heves og korrigeres til et riktig sambitt. Mange eldre har sin protese for lenge, oppsøk derfor oss jevnlig  for en kontroll av munnhule og protese.

Delproteser
Antall egne tenner varierer fra person til person. Hos noen kan en delprotese være til god hjelp, forutsetningen er at det er gjenværende tenner tilstede. Protesene festes til nabotennene ved hjelp av små bøyler, såkalte klammere. En korrekt laget protese vil sitte godt, men skal tas ut av munnen for rengjøring med jevne mellomrom. Enkelte greier seg godt uten proteser og føler seg vel selv om de skulle mangle noen tenner.